Safe - sikkert som banken?


Kirkebøkene var som isklosser. Kunne de reddes?

 

GLADMELDING!

Me har fått ein del henvendelsar om korleis det gjekk med dei gamle kyrkjebøkene som vart øydelagde under vasslekkasjen i Aksen i fjor. Kyrkjebøkene stod plasserte i brannsikker safe på Husnes kyrkjekontor, og kven kunne ane at det skulle bli vasslekkasje i 2. etg i eit hus...? Dei skada bøkene vart lagt i posar, frosne ned og sidan sendt til Bergen der ekspertar skulle prøve å sjå kva dei kunne gjera med dei. Her kan du lesa kva BT skriv om korleis det gjekk:

(Artikkelen er skrive av Marianne Herfindal Johannessen, og vart publisert på bt.no 13.02.2016 http://www.bt.no/folk/Safe---sikkert-som-banken-3542386.html)

Oversvømmelse i 2. etasje

I fjor vår var uhellet ute på Husnes i Kvinnherad. Et vannrør i et bygg som huset ulike offentlige etater, sprang lekk på nattetid. De erfarne brannfolkene som rykket ut omtalte det som en gigantisk vannlekkasje der vannet fosset ned en trapp fra 2. etasje.

I denne etasjen holdt kirkekontoret på Husnes til og det var oppbevart mange kirkebøker og andre protokoller i brannsikre safer. Vannet sto en halvmeter opp over veggene i denne etasjen og vannet hadde også trengt inn i safene.

De ansatte var selvfølgelig fortvilet. De sa til media at de fryktet at personinformasjon fra 1906 og frem til i dag var gått tapt siden bøkene var våte. De ansatte hadde fått råd om å pakke hver enkelt bok inn i plast og legge dem i en fryseboks i håp om at spesialistene som skal gå gjennom de skadde bøkene, kunne klare å gjøre deler av det vannskadede materialet leselig igjen.

Til Statsarkivet i fryseboks

I juni ble Statsarkivet i Bergen kontaktet og bedt om hjelp med de vannskadede arkivsakene. Ut fra beskrivelsene av hvor våte kirkebøkene var blitt med blekk som fløt utover sidene virket det ikke særlig sannsynlig at skriften i dem, altså informasjonen, kunne reddes.

Vi måtte uansett gjøre det som var mulig for å forsøke å redde kirkebøkene fra å gå aldeles tapt. Fra Kvinnherad ble derfor en fryseboks full av gjennomsiktige poser med dypfryste protokoller fraktet i varebil til Statsarkivet.

Der finnes en ny og flott konserveringsavdeling og med en nyinnkjøpt fryseboks til disse arkivsakene, men dessverre ingen frysetørker. En slik maskin fantes heller ikke i Arkivverket for øvrig, men vi var i den heldige situasjonen at Bergen byarkiv hadde både frysetørker og personale som kunne betjene den.

Dypfryste klosser

Da vi så de dypfryste isbelagte klossene protokollene var blitt til, skal det innrømmes at vi var forberedt på det verste. Nemlig at det meste av informasjonen i bøkene ville gå tapt.

De mange kirkebøkene var fra følgende kirkesokn: Eid, Fjelberg, Holmedal og Husnes, og dekket perioden fra 1906 og opp til 2012. Det finnes ikke klokkerduplikat som dekker hele denne perioden og heller ikke elektroniske kopier.

Erfaringen har også vist oss at det over tid har blitt brukt ulike typer penner til å skrive inn i kirkebøker, også vanlige kulepenner der blekket vil flyte utover om det blir utsatt for vann. Vi var derfor mest bekymret for de nyeste bøkene fra etterkrigstiden og fremover mot våre dager.

Bergen byarkivs innsats

En av de første bøkene som ble behandlet i byarkivets frysetørker var så gjennomtrukket av vann at etter en ukes frysetørking var den fortsatt gjennomfrossen i midten. Dette viste seg å være en salmebok av Kingo som var trykt i Odense i 1699. Så gamle bøker har veldig god papirkvalitet, så etter to ukers frysetørking var den helt uberørt av at den hadde vært full i vann.

Det tok flere måneder for Marit Haugland ved Bergen byarkiv, å få frysetørket alle kirkebøkene og de andre protokollene som hadde vært dypfrosne. Etter at bøkene var ferdig tørket ble de hentet opp til statsarkivet der de ble ytterligere behandlet for skader vannet og frysingen hadde påført dem.

Gleden var stor etter hvert som vi kunne konstatere at de fleste bøkene er bare ubetydelig skadd slik at nesten alt er leselig hvis vi legger godviljen til. Dette var en gledelig overraskelse for oss alle sammen og er et resultat av et godt samarbeid mellom Bergen byarkiv og Statsarkivet i Bergen.

Derfor er det grunn til å takke Bergen byarkiv ved Marit Haugland, for redningen av disse bøkene!

Tilbake